Jeg lovet ved introduksjonen av denne bloggen at den også kom til å inneholde en liten dose rock. Og nettopp på denne dag er det helt naturlig å ha et innlegg om dette. Det er i dag 50 år siden en av norsk rocks største personligheter ble født. Dessverre fikk han aldri anledning til å oppleve sin egen 50-årsdag, grunnet et heller usunt forhold til rusmidler. Jeg publiserte følgende oppdatering på Facebook tidligere i dag, i et forsøk på å illustrere hva Jokke betydde for meg:
Det var han som gjorde meg interessert i norsk rock, og det var han som gjorde at jeg etter hvert oppdaget punken. Det var han som var den direkte årsaken til at jeg senere oppdaget artister og band som The Undertones, Buzzcokcs, Lou Reed , The Velvet Underground, Blondie, Kjøtt, The Vibrators, The Kinks, Eddie Cochran, Ebba Grön, The Real Kids, Per Bergersen, Eddie & the Hot Rods, Gasolin’ og Patti Smith. Det er også på grunn av han jeg har dumpet bort i enkeltlåter som Ca Plan Pour Moi, Another Girl Another Planet og 2-4-6-8 Motorway. Det er også han som enten direkte eller indirekte var med på å spore meg mot forfattere som Ambjørnsen, Bukowski og Bjørneboe. Det er han som har vært en av de viktigste kildene til å oppdage for meg ukjent musikk, og det er han som har vært en viktig bidragsyter i å være med å forme min kulturelle smak.
Det er han som skulle fylt 50 år i dag, men slik gikk det visst aldri. I dag er det Joachim Nielsen jeg minnes!
