Brasserie blanche – Vellykket, klassisk fransk

Besøkt: 15.04.2016
Adresse: Josefines Gate 23, 0351 Oslo
Webside: http://www.blanche.no/

Brasserie Blanche er liksom et sted som alltid har ligget der. Egentlig aner jeg ikke hvor lenge restauranten har vært i drift, men med ujevne mellomrom har jeg vært innom en tur og spist klassisk fransk mat. Og på grunn av at de har god kapasitet har den vært en reddende engel når jeg har vært på vestkanten på jakt etter mat uten noen bordreservasjon og alternativene viste seg å være fulle. Så vidt jeg husker er Brasserie Blanche i dag Rune Pals hender, etter at Pal og Næss splittet lag for en tid tilbake.

Til tross for at dette ikke er noe lite spisested fremstår lokalet som relativt intimt og stemningen er hyggelig. Menyen består av en a la carte med en del klassiske brasserie-retter, pluss at de har en ukentlig femretters meny (595,-) som kan barberes ned til en treretters (495,-) om man ønsker det. Hvis du har lyst på tartar, and, østers eller løksuppe er dette et av de naturlige stedene å stikke innom. Er du derimot kun opptatt av ny-nordisk kjøkken eller moderne matlaging er det nok like greit å velge noe annet.

Men selv om jeg overhodet ikke har noe mot moderne mat, er det lite som slår skikkelig godt tilberedt klassisk matlaging. Og nå var det sikkert et par år siden forrige besøk på Brasserie Blanch så jeg gledet meg når jeg gikk inn dørene på det hvitmalte bygget med inngang fra Hegdehausveien. Etter en kjapp kikk i menyen gikk valget på ukens femretter, og siden jeg både er glad i mat og var sulten, fant jeg ingen grunn til å kutte ned på antall retter.

Av første rett ble jeg i usedvanlig godt humør, for endelig da gikk det opp for meg at endelig er aspargessesongen her. For de norske aspargesene er det rett nok enda i tidligste laget, men Brasserie Blanche hadde hvite asparges fra Alsace. Disse serverte de klassisk med hollandaise og en tynn crispy skive med tørket rugbrød. Det kan jo nesten ikke gå galt, men det var faktisk ikke langt unna. Selv om aspargesene var ypperlig kokt og hadde ypperlig konsistens, så smakte dette veldig søtt. Faktisk så søtt at jeg undret på om de hadde sprayet hele retten med honning eller toppet det hele med et par skjeer sukkerlake. Jeg spurte både servitør og kokk om hvordan retten var tilberedt, men det var ingenting ved svarene som ga noe meningsfullt svar på årsaken til den påtrengende sødmen.

Rett nummer to var ovnsbakt uer, servert reddik, aspargesbønner, nykål, brønnkarse og en reduksjon av fiskesjy. Skal jeg være pirkete var kanskje fisken et lite knepp for salt, men samtidig er dette en gjennomført smaksrik rett og fisken er bra stekt.

Kveldens kjøtt var mørbrad av lam og dette ble servert med kremet skorsonerrot, spinat, stekesjy og en ramsløkolje. Igjen leverte kjøkkenet en veldig solid gjennomført rett. Her er det lite jåleri, kun veldig god mat. Kjøttet godt tilberedt, mørt og smaker bra. Nykål gir meg igjen en påminnelse om at sommeren omsider begynner å nærme seg, og selv om skorsonerroten har fått litt hard medfart er retten sett under ett svært vellykket.

I en fransk femretter er ost en selvfølge. I kveld disket Brasserie Blanche opp med Comte fra Franche-Comté, Brie de Meaux fra Île-de-France, Valencay fra Loire, Fourme d’Ambert fra Auvergne. Til alt dette serverte de en rosinpure og en havrekjeks. Ostene var godt temperert og smakte bra. Kanskje litt endimensjonalt tilbehør med rosinpure når de serverer portvin i glasset, men du fungerer helt greit og ost moden ost er faktisk veldig godt.

Avslutningen av måltidet var en sjokolademoussekake. Kaken hadde en tynn hasselnøttbunn med et tynt lag solbærgele over nøttebunnen. Til slutt var kaken trukket med en sjokoladeglasur. Til kaken fulgte det en solbærsorbet og litt crunchy nøttecrumble. Moussen var lett og sorbeten leverte solid både på konsistens og smak. Dermed ble dette en svært vellykket avslutning på måltidet og en påminnelse om at det ikke bør gå altfor lang tid til neste besøk.

 Man får ikke de eksperimentelle matopplevelsene på Brasserie Blanche, for her bedrives det ikke nybrottsarbeid. Til gjengjeld for man solid, ærlig og tradisjonell mat som er både vellaget og velsmakende. Til tross for at jeg opplever aspargesretten som et lite feilskjær fra kjøkkenet blir jeg veldig glad av å spise her. Bra håndverk, rustikke retter og gode smaker er faktisk en svært vellykket oppskrift for et vellykket restaurantbesøk og her leverer Brasserie Blanche veldig bra.