Makrellstørje loin
Uncategorized

Besøkt: 19.09.2017
Adresse: Ruseløkkveien 3, 0251 Oslo
Webside: https://www.omakaseoslo.no/

Jeg har egentlig aldri hatt det store forholdet til sushi. Hvorfor, vet jeg egentlig ikke helt, for årsaken er ikke at jeg ikke liker det. Likevel er sushi noe jeg jeg ganske sjelden spiser. Et av de sterkeste sushiminnene jeg har, er et besøk på Alex sushi i Cort Adelers gate for mer enn ti år siden. Jeg erindrer maten som ganske god, og enkeltbiter der som veldig gode, men det jeg husker best er at menyen inneholdt overdrevne mengder mat og at det hele ble ganske ensformig. Resultatet ble at jeg overspiste og gikk matlei i løpet av måltidet og det gikk faktisk flere år før jeg spiste sushi igjen.

Siden den gang har Alex sushi skilt lag. Det vil si at Alex sushi fortsatt eksisterer, men Alex Cabiao har trukket seg ut. Tidligere i år åpnet han i stedet opp en slags Oslo-filial av Stavangerrestauranten Sabi Omakase. Sabi Omakase åpnet i oljebyen i 2016 med Roger Asakil Joya som sushikokk og fikk raskt særdeles gode omtaler i en rekke medier. I 2017 guiden fikk den også en stjerne i Guide Michelin.

Sabi Omakase har jeg enda ikke fått besøkt. Med kun tre åpne dager i uken og fullbooket et halvår i forveien har jeg ikke tatt meg bryet enda. Men med en Oslo-filial som så langt ikke har nådd i nærheten av samme popularitet, var det hakket enklere å gjøre et nytt fremstøt på sushifronten. Så da sommerferien var over og høsten hadde begynt å sette seg var tiden moden for å avlegge Omakase by Alex Cabiao et besøk.

Allerede ved bookingen blir du bedt om å gjøre drikkevalg. For maten derimot, der slipper du å velge noe som helst, for valgmuligheter finnes ikke. Her serveres det kun en meny, og du er prisgitt hva kokken disker opp med.

Jeg var på plass utenfor restauranten i Victoria Terrasse i grei tid. Skal man spise på Omakase by Alex Cabiao bør man være det, for her sitter alle de tolv gjestene rundt samme bardisk og spiser det samme. Dermed er det behov for en stram regi, og kommer man for sent her blir det litt som å komme for sent til i teateret. Dette har restauranten løst ved å låse døren, så de som måtte komme for sent slipper tilsynelatende ikke inn.

Døren åpnes presis
Døren åpnes presis

Presis klokken 17:15 åpnet dørene seg og vi ble sluppet inn. Jakken ble hengt opp rett innenfor døren og alle ble henvist til sin plass. Det er faktisk første gang jeg har hatt et navnskilt på plassen min på en restaurant. Vel på plass fikk vi utdelt en te, mens vi ventet på hva som skulle skje. Deretter fulgte det et litt kaotisk kvarter med bestilling av drikke for de som ikke har forhåndsbestilt og skjenking av glass.

Etter at hovmesteren hadde forklart litt om konseptet og litt om sushi etikette, kom kveldens kokk og hans assistent inn. For meg ble det kveldens overraskelse, for det viste seg at det slettes ikke var Alex Cabiao som skulle tilberede sushi denne kvelden. Først da jeg satt i spisesalen ble jeg klar over at de i to uker hadde en gjesteopptreden, noe som overhodet ikke var nevnt på hjemmesidene. Nå skal det sies at de slettes ikke var en tilfeldig mann de hanket inn, for Vladimir Pak stilte som ganske nybakt verdensmester i sushi. I ettertid så jeg at de på Facebook hadde reklamert for dette gjestespillet, men strengt tatt synes jeg de burde opplyse om det i forbindelse med bookingen.

Presentasjon av råvarer, del 1
Presentasjon av råvarer, del 1
Presentasjon av råvarer, del 2
Presentasjon av råvarer, del 2

Etter introduksjonen satte Pak og assistenten i gang. Det hele begynte med at de to viste frem kveldens råvarer, som lå lekkert dandert i to trebokser. Så begynte de to kokkene å rive opp røttene med wasabi og deretter tok Pak frem kniven og begynte å skjære i kveldens første fiskestykke. Det startet med nigiri av kveite fra Hjelmeland med litt purre og ingefær, og fortsatte i samme stil med uer, havabbor og laks. Fra første bit var jeg ikke tvil, dette var sushi på et helt annet nivå enn jeg noen gang hadde spist før, og av de fire første var det kveite som var favoritten.

Kveite
Kveite
Uer
Uer
Havabbor
Havabbor
Laks
Laks

Etter fire biter ble det en liten pause, hvor kokkene hentet inn mer ris og ryddet og vasket litt på kjøkkenbenken. Strengt tatt var det aldri mye å rydde, for de jobbet både effektivt og strukturert og det var aldri i nærheten av være noe som lignet rot rundt dem. Da vi var i gang igjen var det nigiri med hamachi og fjellørret fra hardangervidda, så en makivariant med råreker fra Kristiansand og til slutt en ny nigiri med kamskjell fra Seløya på Helgelandskysten. Så langt denne kvelden hadde kamskjell tatt over for kveite som ny favoritt.

Hamachi
Hamachi
Fjellørret
Fjellørret
Kamskjell
Kamskjell

På Omakase by Alex Cabaio serveres det for det aller meste nigiri. Den serveres med lun ris til kald fisk, og tilberedes en og en av kokken, som serverer gjesten straks en bit er klar. Da bør denne spises umiddelbart slik at kontrasten mellom temperatur og fisk fortsatt er intakt. Så langt denne kvelden hadde vi fått åtte biter, men Pak hadde fortsatt mye mer på lager.

Måltidet fortsatte med flere nigiri. Denne gangen var det akkar fra Skagerak, sjøkreps fra Midsund, og kongekrabbe fra Barentshavet. Ett eller annet sted inni der fikk vi også fransk østers servert med ponzusaus.

Akkar
Akkar
Østers
Østers
Sjøkreps (kveldens vinner!)
Sjøkreps (kveldens vinner!)
Kongekrabbe
Kongekrabbe

Deretter var det duket for makrellstørje fra norskekysten, eller blue fin tuna som den også kalles. Av denne fikk vi servert to ulike biter, en loin fra det magrere ryggstykket og en toro fra det fetere bukkjøttet.

Makrellstørje loin
Makrellstørje loin
Makrellstørje toro
Makrellstørje toro

Deretter fulgte makrell fra Haugesund og sardin fra Karmøy. Som det hadde gjort hele kvelden smakte det fortsatt veldig bra, men jeg begynte å kjenne igjen følelsen fra mitt første møte med Alex sushi. En ting er at jeg begynte å bli ganske mett, men jeg var også i ferd med å bli litt lei av sushi.

Makrell
Makrell
Sardin
Sardin

Men Pak hadde ikke tenkt å gi seg av den grunn. Nå var det vågehval og reinsdyr som sto for tur. Begge var supre, men når det dukket opp en med søtomelett håpet jeg rett og slett at det snart var ferdig. Sistnevnte smakte meg heller ikke noe særlig, og begeistringen min var nedadgående når vi ble servert misosuppe med kongekrabbe og tang. Jeg var egentlig veldig fornøyd da hovmesteren fortalte at nå var det kun desserten igjen.

Vågehval
Vågehval
Reinsdyr
Reinsdyr
Omelett
Omelett
Miso
Miso

Jeg har ikke noe som helst forhold til hva desserter til sushi, men Omakase by Alex Cabiao hadde de valgt å sylte plommer fra Skott gård i plommesake og servere dette med en iskrem på bokhvete og litt crunch av yuzu. Jeg vil ikke si den utmerket seg veldig, men til tross for at jeg egentlig holdt meg på alkoholfri drikke denne kvelden benyttet jeg anledningen til å gjøre meg kjent med Isplomme fra Skott gård.

Plommer, bokhvete i en bentoboks
Plommer, bokhvete i en bentoboks

Så var kvelden over, og inntrykkene skulle fordøyes. Det er ingen tvil om at Omakase by Alex sushi serverer veldig bra sushi og kombinasjonen av gode norske råvarer og japansk håndverk er svært vellykket. Kunne jeg stukket innom og kjøpt noen enkeltbiter, kunne dette for vært en ny favoritt for meg. Men for min del er utfordringen at det i lengden blir for ensformig. På slutten av måltidet var jeg rett og slett i ferd med å gå lei, av to grunner.

Det ene er at selv om man forsøker å gjøre dette så variert som mulig hvor det er variasjoner med soya, ingefær, purreløk, salting, brenning eller røyking, så blir det for meg ganske endimensjonalt med den lett syrlige risen i hver eneste bit. Det andre er at menyen for meg rett og slett ble for stor, slik at jeg endte opp ubehagelig mett. Jeg har mange ganger i store menyer slitt med desserten og nærmest presset den ned fordi jeg er mett. Greia er bare det at den følelsen er mye kjipere når man sitter og presser ned den attende biten med rå fisk med ris. For min del hadde minnene om dette besøket vært bedre om menyen hatt fire biter mindre.

Om jeg nå høres negativ ut når det gjelder Omakase by Alex Cabiao så er det viktig å få med seg hele bildet. For stedet serverer nemlig fantastisk god sushi, og jeg kommer ganske sikkert til å komme på besøk igjen. Bortsett fra søtomeletten vet jeg ikke engang hva de skulle kuttet ut, men hadde de barbert menyen noe skulle jeg gjerne gjort det med en gang. Nå derimot, må jeg i stedet manne meg opp først, så da vet jeg ikke når det neste besøket egentlig blir.

PS!
Normalt omtaler jeg ikke pop-up, temakvelder og ulike spesialarrangementer på denne bloggen. Det er et valg jeg har gjort, fordi poenget fra min side er å omtale helt ordinære restaurantopplevelser fremfor å fungere som en markedsføringkanal. Under tvil har jeg likevel valgt å skrive fra dette besøket fordi jeg oppfatter det som denne kvelden ligger veldig tett opptil det som serveres på restauranten ellers.

continue reading
1 2 3 15
Page 1 of 15