Jeg hadde strengt tatt tenkt å komme med noen betraktninger i forkant av lanseringen av Guide Michelin Nordic 2016, men tiden strakk dessverre ikke til. Men på onsdag kom altså årets nordiske Michelinguide og selvsagt var en det en god del spente folk i forkant av lanseringen. For egen del følte jeg meg ganske sikker på at Kontrast kom til å hanke inn en stjerne, både fordi det er høyst fortjent samtidig som Oslo lå an til å få færre stjerne restauranter enn på lang tid. Ellers hadde jeg ikke de helt store forventningene til årets guide etter at fjorårets lansering av den helt nye nordisk guiden mest av alt fremsto som et mageplask.
I Norge fikk vi altså to helt nye stjernerestauranter, Kontrast i Oslo og Re-naa i Stavanger. Sistnevnte har jeg ikke besøkt, men av det jeg har lest virker det som om den tidligere Bocuse d’Or og landslagskokken Sven Erik Renaa har jobbet hardt og målrettet og at det slettes ikke er ufortjent med denne tildelingen. Jeg håper å få anledningen til å sjekke det ut i løpet av det kommende året, men tiden er knapp og planene mange så det gjenstår hva jeg klarer å få til. Når det gjelder Kontrast har jeg spist der to ganger før onsdagens tildeling og de besøkene kan du lese om her, og her. I tillegg følte jeg meg såpass sikker på at de kom til å få utdelt en stjerne at jeg i forkant hadde bestilt meg et bord der på onsdag kveld, for å være med dem å feire begivenheten. Det besøket skal jeg skrive om senere, men fra mitt ståsted er det ikke tvil om at Kontrast sin stjerne er svært velfortjent.
Den store overraskelsen på onsdagen var selvsagt nyheten om at Maaemo fikk utdelt enda en stjerne. Fra før hadde de altså to, noe som i seg selv var eksepsjonelt bra. Denne uken fikk de altså full score, som nesten er en helt ubeskrivelig bra prestasjon. For min del kom den fullstendig uventet, særlig siden det ikke dukket opp noen trestjerne i forbindelsen med den nye nordiske guiden i fjor. Og selv om jeg har et litt ambvialent forhold til Maaemo er jeg mektig imponert over at de har klart å dra i land tre stjerner. Jeg trodde vel knapt det ville være mulig å få full score i Norge, men der har altså Michelin og Maaemo sammen bevist at jeg tok feil.
Av andre nyheter som ble lansert var vel den mest omtalte at Geranium også fikk tre stjerner. De var vel i forkant spådd å være den skarpeste utfordreren til utmerkelsen, selv om mange ikke turde å håpe på det i det hele tatt. At Magnus Nilsson og hans Fäviken Magasinet fikk to stjerner fikk selvsagt også en god del oppmerksomhet, men når guiden først beveget seg ut av storbyene, så var det strengt tatt ikke noen stor overraskelse. Ellers var det en god håndfull nye restauranter med en ny stjerne, og jeg registrerer at Daniel Berlin av mange utnevnes som den desidert mest fortjente av dem.
Selv om Michelin ikke vil innrømme det, så virker det på meg som om den franske guiden er litt på defensiven i forhold til nordisk mat. At de året etter, og etter massiv kritikk, utvidet guiden fra å gjelde utvalgte nordiske byer til å (i alle fall i utgangspunktet) gjelde hele regionen fremstår som litt panisk. Og det samme gjør det også at de deler ut to trestjernere året etter, når ingen ble vurdert gode nok i fjor. Det virker litt som at de måtte kaste seg rundt for å lansere nordisk guide i 2015 som et svar på at svenske White Guide utvidet sitt nedslagsfelt til å bli hele Norden. Når det er sagt, så synes jeg Michelin har tatt ett skritt i riktig retning i 2016. Skal man først ha en nordisk guide, fremstår det meningsløst å kun inkludere noen få byer. Samtidig har de fortsatt mye å gå på, og at kun to restauranter i Stavanger, en i Bergen og en i Trondheim er med blir i tynneste laget. De har altså fortsatt en god del å gå på, men de største fadesene fra i fjor har de i alle fall ryddet opp i når det gjelder 2016-guiden.
