Uncategorized

Bare på 13

1693 views

NB! Bare på 13 stengte dørene mandag 7/12-16. De vurderer visst nok å starte opp samme konsept i nye lokaler.

Besøkt: 27.09.2014
Adresse: Nedre Ole Bulls plass, 5012 Bergen
Hjemmeside: www.barepaa13.no

Siden jeg stadig reiser til Bergen prøver jeg en sjelden gang å få med meg litt av byens restauranter. Og mens kjæresten min skulle løpe Stoltzen en regnfull lørdagsettermiddag, benyttet jeg alenetiden til en lunch nede i byen. Valget falt på ‘Bare på 13’, en relativt nyoppstartet bistro som jeg regner med har forgreninger til Restaurant Bare i samme by.

I det jeg setter foten innenfor begynner det å gå opp for meg at Bergenserne for lengst har trykket det nye Bare-tilskuddet til sitt bryst. Restauranten så ganske full ut, men servitøren kunne tilby meg et bord på den øvre avsatsen. Her var bordene stablet usedvanlig trangt, og skulle det vært en person til på mitt tomannsbord måtte nok to personer på nabobordet reist seg helt opp og flyttet seg for å slippe frem til mitt bord. Men denne gang var jeg alene, og jeg var happy med å ha fått det bordet jeg fikk.

Lunchmenyen var enkel og grei og ble presentert muntlig av servitøren. «I dag har vi en svinebuljong med rødkål, deretter følger beiflabbkjake og til slutt en dessert på granskudd og eple». Og når menyen var enkel, ble valget like enkelt. Det ble lunch, og i tillegg ble det en flaske eplemost (100,-) fra Spildegarden beliggende i Øystese i Hardanger.

Husets brød kom raskt på bordet og var et surdeigsbrød. Sprø og fin skorpe og den litt seige konsistensen som surdeigsbrød gjerne har inni. Ved siden av brødet kom det noe jeg antar var ribbefett, smaksatt med salvie og salt. Dette ‘smøret’ var kraftig og smaksrikt og fungerte veldig bra sammen med brødet.

Forretten kom ganske så fort på bordet. I den dype skålen lå det en liten porsjon med svinebuljong. I den badet litt rødkål og noe som jeg etter hvert ble fortalt var svinefett. Kålen var sprø og var ikke antydning til å være dvask. Buljongen hadde fylde og en kraftig smak. Porsjonen var ikke stor, men dette var ganske mektige saker. Og skikkelig godt var det også, selv om bildet ikke er like delikat.

Forrett Svinebuljong med rødkål og svinefett
Forrett: Svinebuljong med rødkål og svinefett

Hovedretten var breiflabbkjake. Den kom med noe som lignet på spinat, bortsett fra at bladene var tykkere. Siden jeg ikke kjenner noen kål eller andre bladgrønnsaker som ligner spinat, velger jeg å fortsette å kalle det ‘spinat’. Bladene var i alle fall brent, noe som har vært en mye brukt teknikk i det nye nordiske kjøkkenet. I tillegg kom det noen stekte poteter med kraftkarsaus og litt sopp på tallerkenen. Kraftkar er en relativt kraftig blåmuggost fra Tingvollost, og er en aldeles utmerket ost. Likevel var jeg litt bekymret for at sausen med denne osten skulle dominere den hvite fisken fullstendig. Men dette skjedde aldri, for potetene var med på å nedtone smaken og sammen fungerte dette veldig bra.

Hovedrett Breiflabbkjake med brent 'spinat' og poteter
Hovedrett: Breiflabbkjake med brent ‘spinat’ og poteter

Desserten var revet røde epler fra Hardanger i eplejuice og surølsaus. Øl i dessert var et nytt bekjentskap for meg, men dette var både frisk, syrlig og skikkelig godt. I tillegg kom det en granskuddsorbet, som var litt tynn i smaken, men sto godt til de syrlige eplene. Dette var en dessert som sto seg godt både til den tidlige høsten vi er inne i og til stedets filosofi som tydelig er å være et mer hverdagssted innenfor nytt nordisk kjøkken. Faktisk var desserten så god at jeg glemte å ta bilde.

Det hele kom på 300,-, hvorav to av de tre hundrelappene var for maten. Det må sies å være svært hyggelig prising i forhold til kvaliteten på det man får servert. Selv om porsjonene er litt små er det definitivt verdt prisen, og jeg kommer helt sikkert tilbake på nye besøk. Ikke bare det, men jeg fikk enda mer lyst til å stikke innom Restaurant Bare for å sjekke ut hva de driver med der også.