Café Tekehtopa
Besøkt: 15.09.2014
Adresse: St. Olavs plass 2, 0165 Oslo
Hjemmeside: www.tekehtopa.no
Jeg tror aldri jeg har vært innom Café Tekehtopa før, men etter at Even Ramsvik var med å fornye stedet for en tid tilbake har jeg hatt i tankene å ta en tur innom. I dag var tydeligvis dagen kommet og jeg tok turen innom St. Olavs plass rett etter jobb. Med nydelig sensommervær og skinnende sol var det ganske fullt på utebordene, men jeg var heldig og fikk meg en plass ute likevel. De fleste som satt rundt meg så ut til å ha fulle glass, men det var få tallerkener å se.
Servitørinnen kommer med en meny til meg, like etter at jeg har satt meg ned. Menyen er enkel, med seks forretter, seks hovedretter og tre desserter og er dominert av relativt rustikke retter. Det er tydelig at stedet ønsker å være et hverdagssted, hvor det er helt greit å stikke innom for å kun spise en enkeltrett om man ønsker. Valget falt på en klassisk snitzel til 239 kroner. Til den ble den tok jeg en øl fra Schous Mikrobryggeri til 79 kroner.
Det tok ikke håpløst lag tid før maten kom på bordet. Retten var av det minimalistiske slaget, med snitzelen liggende ganske ensom på tallerken, kun med et par fileter av ansjos en spiseskje kapers og to sitronskiver. Ved siden av kom det en liten leireskål med fem små ovnsbakte persillepoteter.
For meg ble dette en litt midt-på-treet-opplevelse. Det positive var at paneringen var god og sprø. Det som passet meg dårligere var at kjøttet var litt tørt, og jeg mistenker at det her var benyttet svinekjøtt. Uansett om mistanken er rett eller ikke, for meg hadde de kommet unna med det hvis det smakte godt. Men snitzelen var relativt smakløs, og det hele ble veldig tørt sammen med potetene, som også var litt tørre etter ovnsbakingen. Og selv om det så vidt er litt smeltet smør og et to sitronskiver, er det ikke nok til at jeg blir sittende å tygge litt for godt før maten kan svelges.
For de som tror et snitzel er identisk med noe man finner i frysedisken fra Findus har virkelig gått glipp av noe. Dette er noe som kan være svært velsmakende og absolutt noe man bør prøve om man er i Østerriker eller de sydlige delene av Tyskland. En klassisk snitzel skal være på kalvekjøtt, selv om det både kylling og svin stadig benyttes. I forbindelse med dette blogginnlegget måtte jeg selvsagt for moroskyld Google litt, og jeg ser at det er mye som tyder på at det «klassiske» tilbehøret slettes ikke er så klassisk, og at ansjos og kapers kun er et skandinavisk påfunn. Selv skal jeg ikke bidra i den diskusjonen, men de interesserte må gjerne sjekke det ut nærmere.
Til å være en utservering i Oslo på en solskinnsdag hadde Café Tekehtopa overraskende god service. Ikke at den var servicegraden var påtakelig høy, men servitørene hadde i alle fall grei oversikt over gjestene sine og ventetiden var aldri særlig lang. Det er slettes ikke alle steder med uteservering man klarer såpass engang.
Jeg må innrømme at dagens måltid var en skuffelse. Men jeg har sett at stedet har fått bra anmeldelse tidligere, så jeg tror jeg skal gjøre et nytt forsøk før jeg feller endelig dom. Stedet har tross alt noen kvaliteter ved seg som gjør at jeg ønsker at de skal være bra. Det viktigste er at de har et ønske om å servere rustikk, god hverdagsmat til en pris som ikke gjør spesielt stort innhugg i matbudsjettet. Og for det alene synes jeg faktisk de fortjener en sjanse til. I tillegg så jeg at en dame på nabobordet fikk en sjokoladefondant som så ut til å ha en perfekt konsistens, og da tror jeg nok jeg ikke klarer å la være å prøve Café Tekehtopa en gang til før jeg bestemmer meg skikkelig for hva jeg skal mene om stedet.
