Pintxos på Barramon
Besøkt: 30.09.2014
Adresse: Maridalsveien 17, 0178 Oslo
Hjemmeside: www.barramon.no
Jeg dro en tur innom mathallen en ettermiddag. Formålet var å få kjøpt meg en Thermomix, men jeg benyttet samtidig muligheten til å få meg noe å spise hos Barramon. Barramon er et spisested i Mathallen som tilbyr tapas etter inspirasjon fra den spanske delen av Baskerland. Det vil si, i denne delen av spania heter det slettes ikke tapas. Til det er baskerne altfor glad i ord som er tilnærmet umulig å uttale, og helst skal inneholde så mange x-er som overhodet mulig. Sånn sett er pintxos, som den baskiske tapasen heter, faktisk et av de enklere ordene man kommer over i Baskerland. Til en viss grad skiller den baskiske pintxosen seg noe fra øvrig tapas, i den grad det i det hele tatt går an å snakke om tapas som en ting. For tapas kan virkelig være så mangt. Litt flåsete sagt mener jeg det finnes det tre typer tapas; Norsk tapas, spansk tapas og pintxos.
I Norge er tapas typisk noe man ute får på et spisested med stoler, bord og en meny hvor man finner kjøttboller, stekte poteter, friterte blekksprutringer, stekte scampi, oliven, ost, skinke, brød og aioli. Har du flaks finner du kanskje noen litt spenstigere alternativer på menyen også, men felles for de aller fleste tapassteder i Norge er at man sitter rundt et bord og spiser, og rettene man bestiller er relativt store småretter, langt over nivået for fingermat. I noen tilfeller er det sågar tapastallerken en helt egen rett. Noen har også en lei tendens til å kalle en hver samling av ulike småretter for tapas, enten det er tandori eller røkelaks som blir servert. Det er for all del ikke noe galt med ulike småretter, det kan være riktig så godt det, men tapas er det nødvendigvis ikke. I mine øyne burde tapas ha utgangspunkt i det spanske kjøkkenet, så kan man heller kalle det noe annet hvis man ønsker å utvikle konseptet videre.
I Spania er tapas mer fingermat i ordets rette forstand. Tapas inntas gjerne stående i en bar og variasjonene i hva man serverer er ganske store. Det er gjerne regionale variasjoner og en tapasbar i Catalonia har neppe en identisk meny med en tapasbar i Andalucia. Min erfaring er at kvaliteten varierer mye fra sted til sted, så man er slettes ikke garantert bra mat hvis man stikker innom første og beste tapasbar. Som regel står tapasen fremme på bardisken og enkelte steder er den gratis barsnacks, mens som regel er det mat man betaler for. Er du så heldig å havne i et turistområde i en storby, må du ikke bli overrasket over at tapasstedene plutselig begynner å ligne på norske tapassteder og ikke spanske tapasbarer.
Så var det baskernes pintxos da. I stil skiller disse seg litt fra tapas ved at de stort sett serveres på et lite stykke brød og har en pinne tredd gjennom. Pintxosen er stilt ut på bardisken og man plukker det man har lyst på og betaler til slutt før man går. Antall pinner er det som avgjør hvor mye man skal betale. Som turist i høysesongen i San Sebastian må du nok likevel regne med å betale umiddelbart. Min erfaring er at pintxos gjerne er litt mer komplekse enn tapas i Spania for øvrig, men dette er nok ikke noen absolutt sannhet.
Grovt sett er norske tapassteder restauranter, mens de spanske er barer. Men for å komplisere bildet med tapas og pintxos ytterligere har det i Spania vært en utvikling mot at en del steder har begynt med mer avanserte tapas og pintxos. Steder som Cal Pep og Tickets og 41 Degrees i Barcelona, Olé Lola, La Musa, Estado Puro i Madrid eller A Fuego Negro og Zeruko i San Sebastian er eksempler på steder som utfordrer de tradisjonelle skillene mellom tapasbar og restaurant, eller mellom den tradisjonelle fingermaten og restaurantenes moderne småretter.
I dette kaotiske havet av ulik tapas har Barramon valgt å legge seg på den klassiske stilen av pintxos, slik man for eksempel finner den i en haug av steder i San Sebastians gamleby. Slettes ikke noe dårlig valg det, for det er virkelig mye godt å ta av. For de som bare skal ha seg en eneste Spaniatur i livet vil jeg på det aller sterkeste anbefale å droppe middelhavskysten og heller prioritere Biskayabukten, for her er det utrolig mye spennende i både mat-, vin- og naturopplevelser.
Barramon har en relativt liten meny, med pintxos i tre ulike prisklasser. I tillegg har de et utvalg i ulike spekeprodukter, som det også er mulig å kjøpe med seg hjem om man ønsker det. Jeg var kun innom for å småspise og gikk for tre ulike pintxos. Den første var omelett med poteter, aioli og tomat. Den andre var med jamon Iberico de bellota og Cabrales. Den tredje var med chevre og løkmarmelade.
Pintxosen med omelett, potet, aioli og tomat er en relativt trygg kombinasjon og ikke noe som utfordrer smaksløkene spesielt. Men likefult var det skikkelig godt, og det var ikke noe å utsette på her.
For de som sliter med fremmedordene i pintxos nummer to, har jeg tidligere skrevet litt om jamon Iberico de Bellota her. Cabrales er en svært kraftig blåmuggost fra Nord-Spania, nærmere bestemt fra området rundt fjellene Picos de Europa. Dette er slettes ikke en ost for sarte sjeler som er skeptisk til oster med mugg i, selv hardbarkede ostefanatikere får noe å bryne seg på med cabrales. Hvor godt denne osten egentlig står til en spekeskinke full av skjørere smaksnyanser er jeg dog usikker på. Her har de mikset to veldige gode råvarer, men det er ikke nødvendigvis slik at gåselever smaker bedre om du topper den med belugakaviar. Altså, dette var ikke vondt, men cabrales suger til seg det som er av smak innfor en meters radius og da drukner det aller, aller meste man prøver å matche den med. Det kan godt hende noen en gang klarer å overbevise meg om noe annet, men foreløpig holder jeg en knapp på noe søtt til en slik kraftig blåmuggost.
Siste pintxos var chevre med løkmarmelade. I det jeg satte tennene i denne, var det første jeg tenkte at hvorfor brukte de ikke heller denne marmeladen sammen med cabralesen. Den smakte skikkelig godt sammen med den lune chevren også, men dette hadde sikkert vært en kanon match mot blåmuggosten i forrige pintxos. Uansett var dette en god pintxos, faktisk ble jeg så fornøyd at jeg bestemte meg for å gå for enda en liten godbit.
Valget på den ekstra pintxosen falt på en med chorizo og pimiento. Nok en kombinasjon av tradisjonelle spanske råvarer, men denne gangen virket kombinasjonen mer gjennomtenkt. Det ble opplyst at pimientoen var litt sterk, men dette var slettes ikke påtrengende for min del. Et lite sting var det, men selv min gane som bare er moderat glad i sterke smaker synes dette var helt greit.
Av de tapasstedene jeg har vært på i Norge er dette ett av de som har mest autentisk mat. Når de samtidig har plukket seg ut det området i Spania som etter min mening har den mest spennende tapasen. Lokalet i mathallen er vel ikke all verden, men helt kurant for en rask matbit en gang i ny og ne. Er du på mathallen og er fysen på tapas bør du 11 av 9 ganger velge Barramon fremfor den som ligger like ved Melkerampa. Med mindre du er glad i helt pregløs mat, da duger den andre ganske fint!
