Uncategorized

Colonialen Litteraturhuset – Bergen

1686 views

Besøkt: 29.11.2014
Adresse: Østre Skostredet 5, 5017 Bergen
Hjemmeside: http://colonialen.no/litteraturhuset/

For en stund tilbake skrev jeg et blogginnlegg om Roll & Rock i Bergen. Planen den gang var egentlig å spise lunch på Colonialen på Litteraturhuset, noe som ble spolert av et typisk Bergensregnvær. Dermed var det naturlig å gjøre et nytt forsøk hos Colonialen når jeg nok en gang befant meg i Bergen by.

Litteraturhuset i Bergen ligger i Østre Skostredet, i klyngen av gammel trehusbebyggelse like bak bryggen. Der har Colonialen opprettet en kafè og brasserie og de satser tydelig på å trekke til seg gjester dagen lang. Fra morgenen har de en egen frokostmeny, som til formiddagen tas over av lunchmenyen. Fra klokken 15-17 har de et konsept med dagens rett, som tilbys til en pris under 200-lappen. Dette er en type konsept jeg har veldig sans for, og jeg skulle ønske at flere steder tok lærdom av. Etter klokken fem er det kveldsmenyen som gjelder.

Det var blitt lørdagskveld, og til tross for julebordsesong og sen booking var det heldigvis mulig å få tak i et tomannsbord på Brasseriet til Colonialen på Litteraturhuset. Planen var å få seg en enkel, men forhåpentligvis god middag etter å ha overvært byens lysfestival med artister, fakler og fyrverkeri.

Vi ble tatt i mot og henvist til et lite tomannsbord bak en søyle, ikke langt i fra baren. Med det samme fikk vi servert vann og menyene kom på bordet like etter. I den befant det seg omtrent ti forretter, tilsvarende antall hovedretter og et noe mer begrenset antall desserter.  Litt usikker på hva jeg skulle gå for, endte jeg opp med en svineknoketerrine til forrett og viltpølse til hovedrett. I tillegg ble det bestilt poteter og honningglaserte grønnsaker som ekstra tilbehør. På anbefaling fra den engelsktalende servitøren endte vi også opp med en eller annen flaske argentinsk Malbec-vin for å gjøre kvelden enda litt hyggeligere.

Som forrett hadde jeg altså valgt å gå for en svineknoketerrine. Denne kom med plommer, aprikos, rosiner, valnøtter og noen syltede champignoner. Terrinen var laget på saltet kjøtt fra svineknoken. Hva annet terrinen inneholdt er jeg usikker på, for det virket mest som om det var knokekjøtt presset til en firkantet form. Tilbehøret var av det søte slaget og sto helt fint til den relativt salte terrinen. Alt i alt en ganske god rett, uten at det setter himmel og jord i bevegelse.

Forrett Svineknoketerrine med plomme, aprikos og hvalnøtter
Forrett: Svineknoketerrine med plomme, aprikos og hvalnøtter

Hovedrett hadde jeg altså valgt viltpølse. Denne ble servert med sellerirotpure og rosenkål, bringebær, bjørnebær. Hjemmelagde pølser kan være skikkelig godt, men dessverre imponerte ikke disse. Fettet i pølsene var små harde biter som minnet om ister. Det virket ikke som dette fettet hadde smurt pølsekjøttet noe særlig, for dette var tørt og hadde en konsistens som gjorde at pølsene gikk i oppløsning når man satte kniven i dem. Smaksmessig var de rett og slett tamme, så sluttproduktet her sto dessverre ikke i stil med forventningene.

Hovedrett Viltpølser med sellerirotpure
Hovedrett: Viltpølser med sellerirotpure

Men nok om pølsene, jeg vil si noen ord om tilbehøret også. Sellerirotpureen var myk i konsistensen og smakte riktig bra. Det samme gjorde rosenkålen, som var delt i to for å gjøre det enklere å tilberede dem rett. Det hadde de klart med glans, kålen hadde akkurat passe tyggemotstand. Oppå sellerirotpureen var det strødd noen bringebær og bjørnebær. De ga rett nok litt friskhet til retten, men fremsto likevel på meg som litt malplassert. Men for all del, noen skade gjorde der de lå heller. De honningglaserte rotgrønnsakene var også gode, selv om de på sett og vis var litt smør på flesk sammen med sellerirotpureen. Men det er selvsagt ikke restaurantens feil, og dessuten var de prima til min kjærestes entrecôte, som var minimalistisk med tanke på tilbehøret.

Tilbehør Poteter og honningglaserte rotgrønnsaker
Tilbehør: Poteter og honningglaserte rotgrønnsaker

En ting skal virkelig Colonialen ha, de serverer gode porsjoner. Ulempen med det viste seg å være at jeg rett og slett måtte droppe dessert, jeg var rett og slett blitt for mett. Men det kan jo være greit å ha noe til gode også, i fall jeg skulle ta turen tilbake ved en annen anledning.

Så hva skal liksom konklusjonen på dette måltidet være? Da André Blomberg-Nygård anmeldte stedet på Godt.no for halvannet år siden omtalte han det som det beste måltidet han hadde spist så langt det året og trillet inn terningkast seks. Den opplevelsen deler på ingen måte jeg. Nå triller ikke jeg terninger, men dette var et stykke unna årsbeste for min del. Hvis jeg legger godviljen til og anser viltpølsene som et arbeidsuhell fra kjøkkenet, ville dette absolutt vært et brukbart måltid. Det er ingen grunn til å svartmale, men derfra til å være noe av det beste jeg har spist i 2014? Da har enten Blomberg-Nygård fått langt bedre mat enn meg, ellers så spiser han på for få gode restauranter. Men han har rett i at Colonialen leverer et godt håndverk, og jeg ser slettes ikke bort fra at jeg gir dem en ny sjanse ved en annen anledning.