Uncategorized

Villa Paradiso

848 views

Besøkt: 22.12.2014
Adresse: Olaf Ryes plass 8, 0552 Oslo
Hjemmeside: http://villaparadiso.no

Juleshopping er en hektisk aktivitet, og det var med et lass av poser jeg fikk det for meg at førjulsmiddagen denne mandagen skulle fortæres på Villa Paradiso. Steder er vel kjent for de fleste, for det begynner å bli mange år siden Jan Vardøen etablerte sitt pizzasted på Grünerløkka. Og der Vardøen er involvert, følger gjerne media etter. Det er ingen tvil om at den mannen har betydd mye for utvikling av diverse konsepter på Løkka, men jeg har ofte sittet med et inntrykk av at konseptene har vært viktigere enn maten på mange av spisestedene Vardøen har vært involvert i.

Om det var slik når han startet opp Villa Paradiso skal jeg la være usagt, men jeg husker godt intervjuene i media hvor Vardøen fokuserte mye på den nye vedfyrte pizzaovnen, opprinnelseslandet til kokkene og hvilken stemning han ønsket å ha i restauranten. Samtidig ble stedet umiddelbart veldig populært så noe bra må det jo ha vært med stedet. Selv var jeg på et besøk der en gang for uendelig lenge siden, og husker at jeg synes maten var ganske midt på treet. Men det er stort sett også det jeg husker, så det var definitivt på tide å gi Villa Paradiso en ny sjanse.

Jeg kan ikke hemmeligheten bak hvordan man faktisk lager en skikkelig god pizza, men hvordan resultatet skal være er jeg ikke i tvil om. En god pizza skal ha fast, fin bunn gjennom hele pizzaen og man skal kunne dele den i mindre stykker som man spiser med hendene om man ønsker det. Jeg var spent på om Vardens sted kunne klare å levere det jeg forventet, og håpet inderlig det ikke innholdet var prioritert minst like høyt interiør og innpakning.

I det jeg går inn døren blir jeg overraskende nok ikke tatt i mot av noen av stedets ansatte. I stedet blir jeg stående ved skiltet som oppfordrer med til å vente på betjeningen. Over fem minutter tar det før noen tar seg tid til å høre hva jeg har på hjertet, og når jeg spør om de har et bord til meg rynker damen litt på nesen og jeg skjønner at det er ganske fullsatt her denne kvelden. Men straks jeg tilbyr meg å spise i baren er alle problemene ryddet av veien, en deal som for min del er helt fin.

Menyen på Villa Paradiso er delt opp i tre kategorier. En del har de valgt å kalle antipizza og består av ulike småretter, og ut ifra navnet må man anta at de er tenkt å kunne være forretter. En annen del er et helt ok utvalg med pizzaer og siste del er en håndfull desserter. Jeg var kun ute etter en rask middag i julehandelen, og gikk for en pizza uten verken noe antipizza eller dessert. Når jeg tester et pizzasted første gang velger jeg nesten alltid quatro formaggio. Ikke fordi den nødvendigvis er overlegen alle andre pizzaer, men normalt er det en pizza som skiller gode pizzaer fra de dårlige. Et sted som klarer å steke sin ostepizza perfekt serverer høyst sannsynlig øvrige pizzaer også bra. Dermed var valget på Villa Paradiso gitt, og sammen med den ble det bestilt en coca cola.

Etter omtrent et kvarter kom pizzaen min på bordet, mens i det jeg nesten har fortært maten får jeg colaen min også. Normalt er jeg ikke spesielt opptatt av service, og det samme må man kunne si om Villa Paradiso også. Her var den både veldig tilfeldig og ganske treg. Men nok om det, det må sies mer om maten også. Pizzaen inneholdt fersk mozzerella, gorgonzola, pecorino og parmesan. Noe mer informasjon om ostene var det ikke gitt, og det er vel så vidt er greit nok. Men jeg tror gorgonzolaen må ha vært en dolce, ikke den noe skarpere picanten. Det var i alle fall ikke veldig mye smak av blåmuggosten. Alt i alt smakte pizzaen helt greit, og den så også ganske bra ut. Konsistensen var helt grei fra kantene, mens innover mot midten ble den mer og mer soggy. I midten var det vanskelig å skille fra hverandre hva som var bunn og fyll, og det holder bare til så vidt godkjent til et pizzasted. For all del, jeg har vært borte i langt dårligere konsistenser på pizza, men skal man ha fokus på ett produkt bør det være bedre enn dette.

Pizza ai formaggio
Pizza ai formaggio

Etter at maten er fortært blir jeg sittende i tjue minutter før en servitør rydder plassen min. Da valgte jeg å ta regningen og komme meg videre. Nok en gang synes jeg de beviser at servicen er ganske slapp, uten at jeg vil krisemaksimere hvor galt det er. Og det ser på sett og vis ut til å være mer et resultat av dårlig bemanning eller organisering enn slappe servitører, for de er i full sving hele tiden. Men for opplevelsen til kunden hjelper ikke det, og trekker lett ned en restaurantopplevelse.

Det er ingen tvil om at Villa Paradiso har blitt et populært sted. Om det er fortjent eller ikke er det nok litt delte meninger om.  For min del synes jeg at man bør ha hvassere pizza når hjertet i hele stedet er en vedfyrt pizzaovn. Slenger man på halvslapp service i tillegg, kommer jeg nok til å fortsette å velge andre steder de gangene jeg er fysen på pizza i fremtiden.

Leave a Response