Runes kulinariske verden

En blogg om restauranter i inn- og utland

  • Hjem
  • Beliggenhet
    • Vis i kart
    • Norge
      • Oslo
      • Bergen
    • Sverige
      • Gøterborg
    • Danmark
      • København
    • Frankrike
      • Paris
      • Auvergne-Rhône-Alpes
      • Bretagne
      • Centre-Val de Loire
      • Grand Est
      • Nouvelle-Aquitaine
      • Occitanie
      • Pays de la Loire
    • Italia
      • Roma
      • Campania
      • Lombardia
      • Piemonte
      • Toscana
    • Spania
      • San Sebastian
    • Tyskland
      • Köln
      • Osnabrück
      • Perl Nennig
    • USA
      • New York
    • Kina
      • Hong Kong
  • Type mat
    • Italiensk
    • Spansk
    • Amerikansk
    • Indisk
    • Fransk
    • Meksikansk
    • Nordisk
    • Middelhavsmat
    • Pizza
    • Barbecue
    • Tapas
    • Hamburger
  • Prisklasse
    • Lav
    • Middels
    • Høy
  • Michelin
    • Bib Gourmand
    • En stjerne
    • To stjerner
    • Tre stjerner
  • Øvrig
    • Om bloggen
    • om bloggeren
    • Matguider
  • Kontakt
  • Hjem
  • Beliggenhet
    • Vis i kart
    • Norge
      • Oslo
      • Bergen
    • Sverige
      • Gøterborg
    • Danmark
      • København
    • Frankrike
      • Paris
      • Auvergne-Rhône-Alpes
      • Bretagne
      • Centre-Val de Loire
      • Grand Est
      • Nouvelle-Aquitaine
      • Occitanie
      • Pays de la Loire
    • Italia
      • Roma
      • Campania
      • Lombardia
      • Piemonte
      • Toscana
    • Spania
      • San Sebastian
    • Tyskland
      • Köln
      • Osnabrück
      • Perl Nennig
    • USA
      • New York
    • Kina
      • Hong Kong
  • Type mat
    • Italiensk
    • Spansk
    • Amerikansk
    • Indisk
    • Fransk
    • Meksikansk
    • Nordisk
    • Middelhavsmat
    • Pizza
    • Barbecue
    • Tapas
    • Hamburger
  • Prisklasse
    • Lav
    • Middels
    • Høy
  • Michelin
    • Bib Gourmand
    • En stjerne
    • To stjerner
    • Tre stjerner
  • Øvrig
    • Om bloggen
    • om bloggeren
    • Matguider
  • Kontakt
Uncategorized

A Fuego Negro – En dessert utenom det vanlige!

June 1, 2016 June 1, 2016 Rune Grøsland1923 views
Et kranie omgitt av jordEt kranie omgitt av jordEt kranie omgitt av jord

Besøkt: 07.08.2015
Adresse: Calle 31 de Agosto, 31, 20003 Donostia, Gipuzkoa, Spain
Hjemmeside: http://www.afuegonegro.com/

Det er første sommerdag i dag, så det er på tide å riste av seg forrige sommer. Fjorårets ferietur var en reise fra Lisboa til San Sebastian, og det var pintxos som skulle stå i fokus når vi nådde baskerturen. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om våre besøk på en del av de andre pintxosbarene vi besøkte i San Sebastian, men for A Fuego Negro hadde vi holdt av kvelden og valgt å bestille bord.

Om menyen på A Fuego Negro er pintxos eller kun om det er en ordinær meny med småretter skal være usagt. Skillet blir noe flytende og jeg har uten noen spesiell grunn valgt å omtale alle serveringene som retter. De serverer for så vidt pintxos i ordinær forstand også, men hvis man skal bestille bord er man nødt til å velge en meny til 40 €. Dermed var det bare å lene seg tilbake å se hva kjøkkenet hadde tenkt å utsette oss for.

Vi startet med en skål med ulike syltede grønnsaker. Hvitløk, oliven, gulrot, pimientos var lagt på eddik, og sluttresultatet smakte også ganske mye eddik. Helt greit i og for seg, men jeg har vært borte i mange kjøkken som får mer spennende resultater av sylting enn dette.

Syltede grønnsaker
Syltede grønnsaker

Rett nummer to var fritert potetskrell som skulle dyppes i en bravasaus. Brava er en pikant, tomatbasert saus som de fleste som har spist tapas sikkert har møtt på. Denne sausen var hakket mer pikant enn jeg har fått tidligere, men god var den likevel. Potetskrellet var sprøtt etter friteringen og fungerte ypperlig som snacks.

Potetskrell
Potetskrell

En reke ble servert med en myk ferskost og frosne erter. Dessverre var dette en litt smaksløs rett, selv om den hadde fine teksturer.

Reke og ferskost
Reke og ferskost

En liten smultring var tredd ned på en stående pinne. Det vil si, noen smultring var det ikke, men fritert blekksprut som først var kokt i blekksaus. Dette gir meg en gyllen anledning til å ta et oppgjør med en råvare som må være veldig oppskrytt, i alle fall serveres det på mange topprestauranter rundt om kring. Men hva er egentlig greia med blekk? Det smaker jo rett og slett ikke særlig godt, og det er nærliggende å tro at det er den kule effekten av svartfarge som frister kjøkkensjefer til å ta det i bruk. Men så enkelt kan det heller ikke være, med en haug med trestjerners restauranter som benytter det så må det jo være noe jeg ikke fatter. Den beske blekksmaken gjorde som den pleier, nemlig å trekke med seg råvaren til en døll greie som mest av alt smaker beskt.

Fritert blekksprut
Fritert blekksprut

Så var det oliven, noe jeg normalt synes er veldig godt. Men dette var ikke naturelle oliven da disse hadde blitt fylt med en fluid gel av vermut. En litt merkelig kombinasjon for meg, men likevel fungerte det helt greit.

Oliven og vermut
Oliven og vermut

Hittil hadde rettene vært litt så som så, kanskje med unntak av potetskrellet. Men det ville være for galt om det som normalt anses som et avfallsprodukt skulle være kveldens beste rett, så det var på tide at A Fuego Negro begynte å imponere litt. Det gjorde de for så vidt på den neste retten som var en iskrem på krabbe. Det høres jo kanskje litt snodig ut, men den milde krabben gjorde seg utmerket i frossenutgave.

Krabbeis
Krabbeis

På denne retten har jeg notert meg ett eneste stikkord og det er jellyfish. Og når jeg i tillegg sliter med å huske retten, og kun har et bilde å forholde meg til kan jeg enten gjette på hva det smakte og skrive i vei eller bare si «sorry, dette kan jeg ikke si noe mer om». Jeg velger det siste alternativet dessverre, men jeg skulle gjerne husket hvordan dette smakte. Men slik ser så det i alle fall ut:

Manet
Manet

Grønn bønnesalat var presentasjonen av neste rett. Men fullt så enkelt var det likevel ikke for til salaten av de grønne bønnene ble det servert biter av saltet tunfisk og revet sort oliven. I tillegg lå de oppå en saus bestående av poteter, hvitløk og mandler. Bønnene var crispy, mens sausen var mild og med like mye smak av mandel som potet. Likevel kunne sausen minne vichysoisse og den fungerte fint sammen med bønne. Minst like fint fungerte den sammen med den salte tunfisken og totalinntrykket var at dette var en solid rett.

Bønnesalat
Bønnesalat

Det var litt tunfisk i forrige rett, men kjøkkenet hadde tydleigvis mer igjen av den. Okey, denne var ikke saltet da. Derimot hadde de benyttet den til å lage en slags tartar av blant annet tunfisk og vannmelon. Det hele var krydret med litt revet appelsinskall. Resultat var en frisk, liten sommerrett.

En slags tunfisktartar
En slags tunfisktartar

Neste var grønnsaksstuing med ibericomergue. Det de kalte stuing var bakte grønnsaker som aubergine, asparges, squash, løk, gulrøtter med mer, og var strengt tatt ikke all verdens spennende. Det som derimot er spennende er hva i all verden ibericomergue er for noe, for det er et ord som er skrevet i notatene mine og som jeg ikke aner hva er, eventuelt skulle vært.

Grønnsakstuing
Grønnsakstuing

Det begynte å bli mange retter og de kom tett. Neste rett var lammekjake med sjøgress. Ofte skjønner jeg ikke helt greia med sjøgress, men jeg har for lengst innsett at det må være meg det er noe galt med for det benyttes på et utall av restauranter. Dette var en helt ok rett, men heller ikke så mye mer.

Lammekjake
Lammekjake

Stekt og marinert vaktel, servert med syltet rødløk og gressløk. Nok en helt grei rett, til og med hakket spenstigere enn lammekjakene, men likevel følte jeg at det ble hakket for ordinært til at jeg klarte å bli veldig begeistret.

Vaktel
Vaktel

Første dessert var appelsinfileter marinert i vermut, vermutgranite og skiver av oliven som trolig har ligget i sukkerlake. Søte var de i alle fall. Det kan være meg det er noe galt med, men jeg har ofte problemer med desserter med mye bitterhet. Slik var det også her, og for meg dominerte vermut kraftig over appelsin og oliven. Dette er etter de fleste målestokker en utradisjonell ide, men og selv om det i seg selv kan være prisverdig nok var det lite ved dette resultatet som fungerte ved denne.

Appelsin, oliven og vermut
Appelsin, oliven og vermut

Det skulle vise seg at det var kveldens siste rett som stjal mye av oppmerksomheten. Foran oss kom det et fat med masse jord laget av sjokolade. Gjemt delvis under jorden stakk en hodeskalle frem, et kranie som var laget som et sukkerskall. Fancy, tenkte jeg og gjorde meg mentalt klar til å spise. Det var da servitørinnen tok og kakket i stykker krainet og løftet vekk en del av de knuste kraniebitene.

Under skulle det vise seg å ligge mer godsaker, og til syne kom både en hjerne, to øyne og nese. Hjernen var en jordbærmousse, drapert med jordbærsaus slik at riflene i hjernehinnen kom bedre til syne. Øynene var to stykk sfærer, men de husker jeg dessverre ikke hva var laget på. Men selv om jeg ikke noterte meg smaken på disse, så har detaljer ved utførelsen definitivt festet seg.  Sfærene var laget av tre ulike flytende komponenter, som antakelig på grunn av ulik viskositet og tyngdetetthet gjorde at de dannet pupiller i øynene. Nesen besto av en quenelle med colasorbet. Desserten var ganske god, men den var likevel kulere enn den var fantastisk. Men noen ganger er det gøy å bli med show off også, særlig når det er så gjennomført som her.

Et kranie omgitt av jordEt kranie omgitt av jord
Et kranie omgitt av jord
Og slik er det på innsiden...
Og slik er det på innsiden…
Detaljert utforming av hjerne og øye
Detaljert utforming av hjerne og øye

Når alt skal oppsummeres var egentlig ikke måltidet på A Fuego Negro veldig spennende og det var en god del retter som var relativt intetsigende. Noen retter var også bra, men uten å imponere storveis. Og når man har begrenset med tid i en kulinarisk by som San Sebastian jo er, føler jeg at kvelden kunne vært benyttet bedre. Samtidig er den siste desserten deres såpass kul at det føles ikke bortkastet allikevel.

LavSan SebastianSpaniaTapas
Rune GrøslandJune 1, 2016
previous story

Restaurant Bareiss – Tysk perfeksjon

next story

Eleven Madison Park – Med sykkel på en trestjerner

you might also like

Texas Barbecue cafe – Ny tur i nærmiljøet

June 1, 2016 June 1, 2016
Pizza quattro formaggi

Pizzastua – Pizza på ny hjemmebane

June 1, 2016 June 1, 2016
Geitekilling med spinat, blodappelsin og pistasj

Txotx – Et lite stykke San Sebastian

June 1, 2016 June 1, 2016

Recent Posts

  • RENAA – Eksepsjonelt bra
  • 2020 – Annus horribilis eller Annus mirabilis
  • Maaemo – Gjenoppstandelsen
  • Michelinguiden 2020
  • Restaurant Rest – suveren mat med minimalt matsvinn

Recent Comments

  • Rune Grøsland on Året 2017 – Oppsummert i tekst og bilder
  • Jepp Svenno racing him self :) on Året 2017 – Oppsummert i tekst og bilder
  • Rune Grøsland on Nahm – Første møte med Bangkok
  • Espen on Nahm – Første møte med Bangkok
  • Rune Grøsland on Eleven Madison Park – Med sykkel på en trestjerner

Archives

  • April 2021
  • December 2020
  • May 2020
  • February 2020
  • December 2019
  • November 2019
  • September 2019
  • May 2019
  • April 2019
  • February 2019
  • January 2019
  • December 2018
  • November 2018
  • October 2018
  • September 2018
  • August 2018
  • July 2018
  • June 2018
  • May 2018
  • April 2018
  • March 2018
  • February 2018
  • January 2018
  • December 2017
  • November 2017
  • October 2017
  • September 2017
  • August 2017
  • July 2017
  • June 2017
  • May 2017
  • April 2017
  • March 2017
  • February 2017
  • January 2017
  • December 2016
  • October 2016
  • September 2016
  • August 2016
  • July 2016
  • June 2016
  • May 2016
  • April 2016
  • March 2016
  • February 2016
  • January 2016
  • December 2015
  • November 2015
  • October 2015
  • September 2015
  • August 2015
  • July 2015
  • June 2015
  • May 2015
  • March 2015
  • February 2015
  • January 2015
  • December 2014
  • November 2014
  • October 2014
  • September 2014
  • August 2014
  • July 2014
  • June 2014

Categories

  • Uncategorized

Meta

  • Log in
  • Entries feed
  • Comments feed
  • WordPress.org