Kolonialen – Et liv etter Maaemo
Besøkt: 05.12.2016
Adresse: Sofiesgate 16, 0170 Oslo
Webside: http://www.kolonialenbislett.no/
Bergen har sin Colonial, og Oslo har fått sin. Strengt tatt er ikke Oslo sin ny, men etter nyåpningen i august er nok bare navnet, og visst nok interiøret, som er det samme. Jeg var en tur innom Kolonialen et par uker etter at det åpnet, men selv om intensjonen var der ble det aldri noe blogginnlegg av det. Den gangen var det en rett med brokkoli som imponerte mest.
Strengt tatt hadde jeg ingen planer om å spise ute denne mandagskvelden, faktisk var det trening som sto på agendaen. Men når brutter ringte meg på ettermiddagen og lurte på om vi skulle spise noe var jeg vond å be. Men å finne et sted på sparket med ledig bord midt i julebordsesongen er ikke nødvendigvis enkelt. At mandag er en dag som veldig mange holder stengt, gjør det ikke nødvendigvis enklere. Heldigvis har mange etter hvert fått på plass online bordbestilling, og til slutt fant vi oss et ledig bord på Kolonialen. På grunn av impulsiviteten er bildene tatt med mobiltelefon, og lysforholdene var ikke av de aller, aller beste.
Kolonialen er tidligere Maeemo-sommelier og -medeier Pontus Dahlström sitt prosjekt. For omtrent halvannet år siden trakk han seg ut fra Maaemo og med seg på Kolonialen-laget har han fått sous chef fra Kontrast (og tidligere Maaemo-kokk), Jay Boyle. Med slik solid kompetanse på både mat og drikke burde alt ligge til rette for et vellykket sted på Bislett. Og til tross for bakgrunnen fra Oslos stjernerestauranter er det veldig lite pretensiøst over Kolonialen.
Menyen er liten, men skifter med hyppige mellomrom. Man har fire små retter, fire store og to desserter. I tillegg finner man noen spekeprodukter, østers og oster på menyen. Ut av dette kan man selv velge og sette sammen som man måtte ønske, her er du på ingen måte låst til noen fast meny. Det beste av alt er at prisene også er ganske sympatiske.
Som start valgte jeg en smårett på rødbeter. Noe av det beste med det nynorske kjøkkenet er rotfruktenes renessanse, og kanskje i særlig grad rødbetens. Nå er for all del ikke Kolonialen noen renspikket nynordisk restaurant, men det er likevel det er i dette lyset det er naturlig å se kolonialens rett på rødbete. Rødbetene var visst dehydrert og saltbakt og ble servert med solbæreddik, hasselnøttcrumble, brønnkarse og nyr. Betene hadde en enorm konsentrasjon av smak og sammen med nyr og eddiken leverte de en særdeles vellykket vegetarrett.
Til hovedrett hadde jeg valgt å gå for mangalitsasvin fra Svartskog, som ifølge menyen skulle serveres med kastanjer og potetterrine. Noen av detaljene som menyen ikke fortalte noe om var at kastanjene kom som en purè, svinekjøttet var rikt på smaksfullt fett og i tillegg fulgte det både kål og crisp av svinefettet. Sausen var laget på smør og reduksjon av svinekraft, fra Iberico denne gangen hvis jeg hørte rett. Dette var egentlig nok en bra rett, men etter de fantastiske rødbetene ble det likevel en liten nedtur. Men bare en ørliten en altså, for dette også var veldig godt.
Rosmarin, karamell og sjokolade er ikke en helt A4-kombinasjon, men det var akkurat dette Kolonialen skulle forsøke seg på i desserten. En iskrem på rosmarin ble servert sammenmed en crumble på mørk sjokolade og en melkekaramell. Dette var en dessert der elementene balanserte hverandre. Ikke bare smaksmessig, men også når det kom til teksturene. Alene ble sjokoladecrumblen tørr, og ga nesten en slags kakaopulverfølelese i munnen. Men i samspill med iskremen fungerte det likevel brukbart.
Brutter mente det godt kunne vært mer av rosmariniskremen og han hadde et poeng. Nå synes jeg porsjonen var stor nok så mer iskrem savnet jeg ikke, men forholdet mellom crumble og iskrem litt skjevt og det ble drøyt mye av den tørre crumblen. Etter min smak nådde ikke desserten helt opp til de to foregående rettene, selv om det smakte rimelig godt dette også.
Dette var altså mitt andre besøk på Kolonialen, og begge gangene har jeg fått servert rustikke, men svært velsmakende retter. Ved begge besøkene ville vegetarrettene stukket av med prisen for kveldens beste rett, om en slik pris fantes. Disse rettene har rett og slett vært så gjennomført bra at jeg kunne vurdert å bli vegetarianer. Kanskje ikke hver dag, men jeg har definitivt lyst til å stikke innom Kolonialen igjen om ikke altfor lenge. Jeg blir heller ikke særlig overrasket om det skulle dukke opp en Bib Gourmand fra Michelin hos Kolonialen i løpet av februarmåned.
