Uncategorized

Brasserie Ouest – fransk på Frogner

386 views
Okse, voksbønner og brocolini

Besøkt: 06.01.2018
Adresse: Elisenbergveien 19A, 0265 Oslo
Webside: www.brasserieouest.no

Det har blitt et nytt år og da første helgen av januar kom var det på virkelig på høy tid å få kjøpt inn de siste julegavene. Marianne skulle få fjellsko, men på grunn av usikkerheten rundt modeller og størrelser ble innkjøpet utsatt til hun kunne være med selv. Dermed ble det en bytur lørdag ettermiddag, noe som selvsagt også bød på en anledning for å spise ute. Det er sjelden jeg lar slike anledninger gå fra meg, og denne gangen hadde jeg sørget for å reservere oss et bord på Brasserie Ouest.

Brasserie Ouest ligger på fineste Frogner, sånn omtrent et steinkast unna restaurant Feinschmecker og BA53. Stedet åpnet på sensommeren i fjor og menneskene bak har jobbet på en rekke velkjente restauranter. Tre av dem er østerrikske, og i forbindelse med åpningen uttalte kjøkkensjef Matthias Bernwieser til en kjent næringslivsavis at de både ønsket en østerriksk touch og at de også ønsket å strekke strikken i forhold til å servere innmat.

Navnet gir umiddelbart litt assosiasjoner til Paul Bocuse sine brasserier i Lyon, der de har fått navn etter den geografiske beliggenheten. Selv har jeg bare vært på Le Sud, men han har også sitt Brasserie de l’Ouest. Men ambisjonen er ikke å etterligne navnebroren sin i Lyon, men snarere være en norsk variant av et Paris-brasserie.

Menyen er ganske typisk fransk. Den består av en ganske begrenset à la carte, samt en dagens 3-retter. Jeg var en tur og spiste her en gang i oktober også, og det var ikke skjedd store endringer på a la carte-rettene siden den gang. Alle de tre rettene jeg spiste da, sto i alle fall fortsatt på menyen og med en såpass liten meny synes jeg kanskje det burde vært hyppigere utskifting av rettene. Men jeg hadde uansett ikke store problemer med å finne noe fristende uten å gå for gjentakelser, og dessuten har de også dagens meny å lene seg på med hensyn til fornying.

Både Marianne og jeg bestemte oss for forrett og hovedrett, men i det jeg gjorde bestillingen la jeg også på friterte froskelår som en ørliten ekstra starter. Marianne virket selvsagt skeptisk, men det var jo tross alt like mye for hennes del for jeg spiste de samme froskelårene forrige gang jeg var her, mens hun aldri hadde spist amfibier. Frosken ble servert med en hvitløk og persilleremulade og en liten bit sitron. Friteringen av froskelårene var ypperlig, men smaksmessig var de egentlig ikke veldig spennende.

Fritert froskelår
Fritert froskelår

Sist jeg var her spiste jeg bouillabaisse, så denne gangen falt valget på husets salat. Den ble servert med pærer, rødbeter, chevre, hasselnøtter og bacon, og selv om den var grei nok ble jeg litt misunnelig på Mariannes agurk- og sennepsravioli. Salaten var nå uansett vellaget og smakskombinasjonene var i velkjent terreng, så resultatet var like trygt som valget av rett.

Salat med chevre, bacon og hasselnøtter

Heller ikke i valg av hovedrett var jeg vel utpreget dristig denne kvelden, der jeg gikk for husets indrefilet. Den ble bestilt medium rare, en stekegrad de traff godt på. Biffen ble servert med brocolini, voksbønner, små terninger av oksetunge og en demi glace. I en kurv ved siden av kom det pommes frites, som var drysset lett med revet parmesan. Potetene var rett og slett veldig gode, trolig de beste fritsene jeg har spist i Oslo. Når det gjaldt sausen kunne jeg gjerne tenkt meg en enda mer dybde i demi glacen, men den fungerte for all del fint slik den var. Bitene med oksetunge var en liten vri, men tilførte egentlig ikke retten så veldig mye.

Okse, voksbønner og brocolini
Okse, voksbønner og brocolini
Pommes frites
Pommes frites

Det var fortsatt litt plass etter hovedretten, så det måtte nesten bli en dessert også. Valget falt på
hvit sjokolademousse med lavender, kandisert ingefær og ferskensorbet. Sjokolademoussen minnet egentlig mer om en krem, men det skal sies at den like fullt var veldig luftig. Ferskensorbeten var et friskt innslag, men jeg skulle gjerne ha hatt mer av den kandiserte ingefæren som spisset smakene og skapte en sterkere kontrast til den fete hvite sjokoladen enn ferskenen gjorde.

Hvit sjokolade, fersken og ingefær
Hvit sjokolade, fersken og ingefær

Etter at desserten var fortært og kaffen drukket opp var det på tide å finne en 20-buss som kunne ta oss til Skøyen, der en ny buss forhåpentligvis ville ta oss helt hjem. Da ble det det tid til å tenke over konklusjonen etter kveldens besøk. Brasserie Ouest serverer vellaget og ganske velsmakende fransk mat, selv om det tilsynelatende er vanskelig å få øye på den østeriske touchen i den. Og hvis de ønsker å strekke strikken i forhold til å servere innmat synes jeg kanskje de kunne dratt den litt lenger enn lammehjerte. Det har jeg faktisk fått servert i Oslo tidligere, og det ville kanskje vært mer vågalt om de for eksempel gikk for kalvenyrer eller andouillette. Samtidig må man nødvendigvis ha omsetning på det man har på menyen, og det er ikke sikkert at Oslo faktisk er moden for å servere innmat når selv en matblogger velger biff fra menyen.

Jeg kommer sikkert tilbake til Brasserie Ouest ved en senere anledning og da lover jeg at det skal spises innmat, enten det skulle være hjerte, nyrer eller lunger som måtte være på menyen.

Leave a Response