Hells Kitchen
Besøkt: 19.03.2015
Adresse: Møllergata 23, 0179 Oslo
Hjemmeside: https://www.facebook.com/pages/Hells-Kitchen/185324804813373
Det er torsdag ettermiddag, jeg har akkurat vært hos frisøren og skal om ikke lenge skal jeg på Oslos beste rockebar for et par pils. Men først må jeg ha meg noe mat. Siden øldrikking står på programmet blir det burger eller pizza. Til slutt faller valget på et sted som jeg ikke har vært på veldig lenge, men som jeg mener å erindre at hadde ganske god pizza sist jeg var der. Slik havnet jeg på Hells kitchen for første gang på en god del år.
Hell’s kitchen ligger på hjørnet det øvre hjørnet av Youngstorget, med LO-bygningen som nærmeste nabo. Menyen er enkel, de har omtrent femten pizzaer, resten av stedet består av flytende saker. Pizzaene er delt inn i vegetar, sjømat og kjøtt. Jeg gikk for kjøtt, med artisjokk, parmesan, ruccola og parmaskinke, og siden alle bordene var okkupert ble den inntatt på bardisken.
Førsteinntrykket når pizzaen kommer er at den ser veldig bra ut. Og når jeg begynner å skjære i den ser det enda mer lovende ut. Bunnen er tynn og sprø, faktisk en av de absolutt beste jeg har fått her til lands. Nå er dette en pizza som består av mye tørt garnityr, men denne pizzaen har rett og slett en særdeles bra konsistens. Av den grunn er det litt synd at smaken ikke når helt opp. Det er for all del ikke dårlig, men smaksmessig har pizzaen noen svakheter. Den har svært lite tomatsaus, og det er knapt mulig å registrere noen smak av den. Bruken av hermetiske artisjokker er grei nok, men parmaskinken som er benyttet er ganske dårlig. Hvis det i det hele tatt var prosciutto di Parma da.
For å kalle det parmaskinke er det en rekke krav som skal være oppfylt. Det mest opplagte er selvsagt det geografiske produksjonsområdet, men det er også lovpålagte krav til vekt, bruk av kjemikalier, lagring og mye mer. Og problemet med nettopp denne skinken er at den har en nærmest rå konsistens og virker umoden. En parmaskinke skal være lagret i minimum 12 måneder, og det nekter jeg å tro at denne er. Og selv om spekeskinke på italiensk heter prosciutto crudo, som oversatt betyr rå skinke, så er det konservert produkt. På sitt beste er det fenomenalt, mens på sitt aller verste er det ganske ille. Dette minner om lavkvalitetsskinke, selv om den nok ikke er industriprodusert. Men det største problemet er simpelthen at den ikke er særlig god.
Men nok om den halvkjipe skinken, på pizzaen har de også ruccola og parmesan. Ruccolaen er frisk og litt bitter i smaken slik den skal være. Parmesanen er muligens en grana padano, men det er i denne sammenheng helt greit.
Jeg er nok i dette innlegget litt streng med Hells kitchen, men grunnen er ikke fordi jeg er så fordømt misfornøyd. Tvert i mot har de såpass potensiale at jeg skulle ønske de var hakket hvassere. Jeg er ikke sint, bare bitte litte grann skuffet. Men ikke mer enn at jeg en eller annen gang skal stikke innom å teste en av de andre pizzaene der.
