Uncategorized

Plah – Ferieforberedelser

1524 views
Mangopudding, sticky rice og kokoskrem

Besøkt: 11.06.2016
Adresse: Hegdehaugsveien 22, 0167 Oslo
Webside: http://plah.no/

De vanskeligste innleggene for meg å skrive er om asiatisk mat, da jeg noen ganger føler meg som bambi på isen når jeg skriver dem. Siden jeg knapt har vært i Asia og ikke så ofte spiser asiatisk mat, blir det mye ukjent for meg både når det gjelder selve rettene og ingrediensene i dem. Tiden har lenge vært overmoden for både å tette det store kunnskapshullet på asiatisk mat og reise for å bli litt mer kjent i Asia. Sommerferien i år går derfor til Vietnam og Thailand, og selv om mat slettes ikke har hovedfokus på den turen håper jeg å kunne plukke opp noen småting likevel.

Det var altså en form for ferieforberedelser da jeg insisterte ovenfor Marianne at vi måtte en tur innom Plah. Jeg har rett nok vært flere ganger på Plah tidligere, ja jeg har til og med vært på et matkurs der en gang for en liten evighet siden, uten at det har ført til noe nært kjærlighetsforhold til det Thailandske kjøkkenet av den grunn. Årsaken har ikke vært at det ikke er godt, men at det for meg blir litt fremmed. Dessuten, det at jeg sliter med å huske navn på de ulike rettene gjør det på ingen måte enklere.

Bak Plah står Terje Ommundsen. Han startet opp restauranten i 2004 og har siden vært en av de som har frontet thailandsk kjøkken i Norge. Hva som fikk han så genuint interessert i Thailand vet jeg ikke. Hans kokkebakgrunn fra tiden før Plah ble startet opp stammer både fra Bagatelle og Statholdergaarden, som begge hadde sitt hovedfokus ganske langt unna Thailand.

Plah har en liten à la carte-meny, men jeg har inntrykk av at de selger mest av sin faste meny. Den kan man få i enten fem eller seks serveringer, og velger man seks får man en servering med fire småretter som start. Vi var ute for bruke kvelden til å kose oss, så da var det bare å gå for seks serveringer til 695 kroner.

Første servering bestod egentlig av fire retter som kunne minne litt om fire litt forvokste appetittvekkere hvor alle kom på bordet samtidig. En bestod av rotibrød med oksekjøtt, en annen av fritert svinesvor toppet med chilirelish, saltet egg og mynte. En tredje var en tapioka-dumpling fylt med casewnøtter og karamellisert svinekjøtt, mens den siste er en klassiker på menyen og består av et betelblad fylt med grønnlandsreke, ingefær, kokos, koriander og galangalsaus. Sistnevnte tror jeg har stått på menyen hver gang jeg har vært her, og er en klassiker hos Plah.

Rotibrød med oksekjøtt
Rotibrød med oksekjøtt
Fritert svinesvor med chilirelish
Fritert svinesvor med chilirelish
Tapioka-dumpling
Tapioka-dumpling
Betelblad med reke
Betelblad med reke

Første rett var en gedigen sør-amerikansk reke med kokosolje. Denne ble servert med en salat på gulrot, grønn mango, casewnøtter, sjalottløk og et for meg mystisk blad som viste seg å hete pennywort. Salaten ga god syrlighet til reken, som hadde fått et behagelig preg av kokosoljen den var tilberedt med.

Sør-amerikansk reke med kokosolje
Sør-amerikansk reke med kokosolje

Neste rett var andebryst, servert med en eller annen curry paste fra Nord-Thailand. I tillegg fulgte det med et bløtkokt vaktelegg, tørket basilikum, langbønner, chili og jackfriut. Jackfriut, igjen dukket det opp et fremmedord for en som har en europeisk orientert gane. Servitøren forklarte at dette var en frukt, faktisk verdens største. Frukten var søt og smakte litt likt som mango. Anden var bra tilberedt, egget perfekt bløtkokt og curryen full av smak. Som vanlig er det et fremtredende søtt element i retten, selv om det her fungerer veldig fint sammen med curryen.

Andebryst med currypaste
Andebryst med currypaste

Plah tar gjerne i bruk norske råvarer og integrerer i sitt thailandske univers, og et eksempel på dette i kveld var at vi i neste rett fikk servert fjellgris. Grisen ble serverte med en syltet løk og en eller annen urt. I tillegg kom en fritert risbolle med kokos og en papayasalat servert på egne fat som tilbehør. Hvis man ser bort fra tilbehøret er dette noe som kunne vært servert på mange restauranter, og selv om jeg ikke aner så mye om bruken av sylting i Thailand er det i alle fall ikke en teknikk de er alene om.

Fjellgris med syltet løk og urter
Fjellgris med syltet løk og urter
Fritert risbolle
Fritert risbolle
Papayasalat
Papayasalat

Som jeg var inne på i starten av innlegget er jeg ikke veldig bevandret i det thailandske kjøkkenet, men noe jeg synes er et gjennomgående trekk i thailandsk kjøkken er at så mange retter har så mye sødme. I denne retten både i form av sylting, papaya og i den friterte risbollen. Noen ganger synes jeg det blir litt merkelig, og den friterte risbollen ga meg litt følelsen av å ha fått en kokosmakron som tilbehør.

På vei tilbake fra toalettet la jeg tilfeldigvis merke til ved nabobordet, som opplagt hadde samme meny som oss, var servitøren i gang med å introdusere en fiskerett vi ikke hadde fått servert. I seg selv ikke så spesielt, det kunne jo være mange grunner til sånt, men når jeg begynte å telle rettene vi hadde fått servert gikk det opp for meg at kjøkkenet hadde hoppet over en rett på vårt bord. Da jeg tok det opp med servitøren så han nesten litt skeptisk ut, men når jeg ramset opp hva vi hadde spist forsvant han raskt ut på kjøkkenet for å sjekke opp. Tilbake kom en servitør som virket oppriktig lei seg og lovte at vi straks skulle få vår fiskerett.

Feil er noe alle kan gjøre, og for meg spiller det ingen rolle om det er kjøkkenet eller servitøren som har skylden. Det som derimot er viktig er at restauranten tar ansvaret når det trengs og gjør sitt beste for å rette opp. I så måte synes jeg Plah ryddet opp på en skikkelig måte og fem minutter senere hadde vi fått fisk på bordet.

Fisken skulle vise seg å være skatevinge som hadde svømt et sted rundt Ferder fyr. Skaten, som dessverre viste seg å være av det lite fotogene slaget (uskarpt bilde), var posjert og servert med grønnn chili, ingefær, koriander, løk, agurk og en syrlig sjy på lime, ingefær og grønn chili. Grei nok rett, uten at den kom til å klistre seg sterkt fast i minnet av den grunn.

Skatevinge
Skatevinge

En liten predessert kom på bordet før desserten. Dette var en rismelksorbet med liten dæsj sake fra Nøgne Ø tilsatt ved bordet. Igjen lærte jeg noe nytt, for var overhodet ikke klar over at Grimstad-bryggeriet også produserer sake. Selve predesserten var imidlertid ikke det helt store for min smak.

 En av de tingene jeg mener å huske fra mitt matkurs med Terje Ommundsen for nærmere ti år siden var at Thailand ikke var et utpreget dessertland, og at dessertene på Plah var satt litt inn i en europeisk kontekst selv om de i stor grad var basert på thailandske smaker og råvarer.

Kveldens dessert var mangopudding og sticky rice servert med ristede macadamia nøtter, fersk mango en svært lett og luftig kokoskrem. Kokos og mango gir definitivt en tropisk følelse, men det er sjelden jeg opplever dessertene på Plah som et høydepunkt på måltidet. Dette ble form meg vel endimensjonalt smaksmessig med veldig mye sødme som ikke backes opp med syrlighet i tilstrekkelig grad. Jeg tror også litt mer salt fra nøttene kunne vært med å løfte denne desserten noe.

Mangopudding, sticky rice og kokoskrem
Mangopudding, sticky rice og kokoskrem

Slik forløp altså denne lørdagskvelden på Plah. Om vi nå er klare for Thailandstur skal være usagt, men man blir nå litt klokere av alle erfaringer. I tillegg har fortsatt en drøy måned på oss til å bli enda smartere, selv om det neppe kommer til å hjelpe stort. Når det gjelder Plah så leverer de ganske bra retter, selv om det nok ikke er alle som treffer meg like godt. Jeg noterte meg at dog at ikke alle rettene er like søte som jeg hadde i minne, uten at jeg vil beskrive inntrykket mitt som skivebom av den grunn. Men vi hadde en hyggelig kveld og selv om det gjerne går en god stund mellom hvert besøk på Plah, så kommer nok Ommundsen til å se meg der igjen.