Gamle Tårnhuset – Et gjensyn
Besøkt: 28.08.2016
Adresse: Kolbotnveien 31, 1410 Kolbotn
Webisde: http://gamletaarnhuset.no/
Av familiære grunner befinner jeg meg stadig vekk på Kolbotn. Det lille tettstedet sørøst for Oslo er kanskje ikke noe stort mat-Mekka, men det finnes nå et anstendig spisested der også. For et par år siden skrev jeg et innlegg fra Gamle tårnhuset, og den gang fikk de litt tyn for stive priser. En ettermiddag på fjorårets sensommer var det duket for et nytt besøk, og jeg var selvsagt spent på om mine to år gamle inntrykk fortsatt skulle vise seg gjeldende.
Anledningen denne gang var en 68 -årsdag, og det var faren min som hadde det relativt urunde jubileet. Broren min og jeg hadde i anledningen samlet sammen partnerne våre og den tre år gamle nevøen min. Også pappa da selvsagt. Sammen skulle vi hygge oss litt på Gamle tårnhuset denne sensommerdagen.
Menyen på Gamle tårnhuset besto av en 3-retters dagens meny, hvor man kunne velge mellom fisk eller kjøtt til hovedrett. Ellers besto menyen av noen få retter, med blant annet innslag av Svartskogsvin.
Min tre år gamle nevø hadde tydeligvis vært her før og bestilte verdensvant pasta bolognese, men ombestemte seg straks og endte med toast i stedet. Toast tror jeg strengt tatt ikke han viste hva var, men når først pappaen hans leste opp menyen for ham, var det jo ingen grunn til å ikke benytte seg av valgmulighetene som ble gitt.
Vi andre bestilte hver vår hovedrett, noe som endte med at jeg gikk for indrefilet av okse. Den skulle serveres med fersk sopp fra Østmarka, salviestekte grønnsaker fra Korsvold gård og en saus på sopp og hvitvin.
Når indrefileten kom på bordet hadde den en god stekeskorpe. Kjøttet var bestilt medium minus, og selv om stekingen tangerte mot ordinært medium, synes jeg likevel det var innenfor. Tilbehøret besto av syltet småløk, stekte kantareller, rotgrønnsaker og nypoteter. Det ga dem kanskje ikke noen bonuspoeng for kreativiteten, men så var det da heller ikke spesielt kreativt å bestille biff. Så dermed er det kanskje like greit å kjøre safe for restauranten også.
Etter at hovedretten hadde blitt fortært var det fortsatt plass til litt dessert. Dermed ble det bestilt en sjokolade «trioterrin», med blåbær fra Østmarka, moreller og kakesmuler. Det hele ble servert med en solbæriskrem, så vidt jeg husker. Trioterrin skulle vise seg å tre lag med ganache, der ett lag besto av mørk sjokolade, ett lag av lys sjokolade og det siste laget av hvit sjokolade. Nå lar jeg meg vanligvis lett glede av sjokolade, og denne var absolutt intet unntak. Alle de tre lagene ha en glatt konsistens som ikke ble altfor tung. Sammen med iskremen og øvrige bær var dette en sikker vinner som nok ville gått rett hjem hos enhver som liker sjokolade.
Matmessig leverte Tårnhuset omtrent som ved forrige besøk, det vil si jevnt bra. Jeg blir ikke helt fra meg av begeistring, men desserten deres var skikkelig god og de leverer ganske godt på oksekjøttet også. Det forandringen som var hyggelig å notere seg, var at prisene denne augustdagen var langt mer edruelige enn de jeg opplevde desemberkvelden for to år siden. Til hverdags leverer Gamle tårnhuset altså grei valuta for pengene, så får jeg heller være klar over at jeg skal holde meg unna i julebordsesongen.
